Кристин, дочь Лавранса. Венец / Kristin lavransdatter. Книга для чтения на норвежском языке

Slik viste han oss veien og lot oss se sin kjærlighet —»

Han så ned i barnets alvorsstive åsyn – da lo han litt og sa med en helt annen stemme:

«Vet du hvem det var som først fornam at Vårherre hadde latt seg føde. Det var hanen det; han så stjernen og så sa han – de kunne tale latin alle dyrene i den tiden. Så skrek han: Christus natus est!»[1 - Christus natus est – Kristus er født]

Det siste gol han sГҐ likt en hane at Kristin kom til ГҐ skoggerle. Og det gjorde sГҐ godt ГҐ le, for alt det selsomme som broder Edvin nettopp hadde sagt, hadde lagt som en tyngsel av hГёytid over henne.

Munken lo selv:

«Ja. Så da oksen hørte dette, så tok han til å belje: «Ubi, ubi, ubi?»[2 - ubi – hvor]

Men gjeten mekret og sa: В«Betlem, Betlem, Betlem.В»

Og sauen ble så lengselfull etter å se Vårfrue og sønnen hennes at han brekte straks: «Eamus, eamus!»[3 - eamus – la oss gå dit]

Og den nyfГёdte kalven som lГҐ i halmen, reiste seg opp og stod pГҐ fГёttene sine.

«Volo, volo, volo!»[4 - volo – jeg vil] sa den.

Dette har du nok ikke hørt før? Nei, det kunne jeg tenke; jeg vet han er en dyktig prest, denne Sira Eirik dere har oppe hos dere, og vellært, men han kan nok ikke dette, for det lærer en ikke uten en farer til Paris —»

«Har I vært i Paris, I da?» spurte barnet.

«Gud signe deg, liten Kristin, jeg har vært i Paris og reist omkring i verden ellers også, og ikke må du tro annet enn at jeg er redd for djevelen og elsker og attrår som en dåre.

Men jeg holder fast ved korset av all min evne – en får klenge seg til det som en kattunge til en fjel, når den er falt i sjøen —.

Enn du da, Kristin – hvordan ville du like det å ofre dette vakre håret ditt og tjene Vårfrue som disse brudene jeg har tegnet her?»

В«Vi har ikke andre barn hjemme enn jeg,В» svarte Kristin. В«SГҐ jeg skal vel giftes, kan jeg tenke. Mor har nok rede bГҐde kister og skrin med hjemmefГёlget mitt allerede.В»

В«Neinei,В» sa broder Edvin og strГёk henne over pannen.

«Det er slik folk råder med barna sine nu. Til Gud gir de døtrene som er halte og svaksynte og stygge og lytte, eller de lar ham få tilbake de barna de synes han har gitt dem formange. Og enda så undres de på at det er ikke hellige menn og møer, alle som bor i klostrene —»

Broder Edvin tok henne med inn i skrudhuset og viste henne klosterets bГёker som stod pГҐ en ramme der; det var de vakreste billeder i dem.