Кристин, дочь Лавранса. Венец / Kristin lavransdatter. Книга для чтения на норвежском языке

Men før hun nådde å få lauget seg, så kom hun som skulle bli værmor hennes, ditinn. Hun var blitt mødig og skitten av rittet til bryllupsgården, så kler hun av seg og går opp i karet. Hun var en gammel kvinne, og ni barn hadde hun hatt med Lodin. Men den natten fikk nok både Lodin og Peter annen gammen enn de hadde ventet.»

Folkene i stuen lo meget, og bГҐde Gyrd og Jon ropte at fru Г…shild skulle fortelle flere slike skrГёner. Men fruen sa nei: В«Her sitter to prester og broder Г…sgaut og unge drenger og tjenestemГёer; nu vil vi slutte fГёr snakken blir usГёmmelig og grov, men minnes det er helg.

Mennene skrek opp, men kvinnene gav fru Åshild medhold. Ingen la merke til at Ragnfrid var gått ut av stuen. Men litt etter skulle Kristin, som hadde sittet nederst på kvinnebenken mellom tjenestemøene, gå og legge seg. Hun sov i Tordis’ stue, fordi det var så mange gjester i gården.

Det var bitende kaldt, og nordlysene blusset og blafret over fjellpannene i nord.

Da ble hun var at i skyggen under gammelloftet gikk et menneske heftig frem og tilbake pГҐ sneen, slo med armene, vred sine hender og kved hГёyt. Kristin kjente moren, lГёp forskrekket bort til henne og spurte om hun var syk?

«Nei, nei,» sier Ragnfrid heftig. «Jeg måtte bare ut – gå og legg deg, barn.

Kristin snudde, da kalte moren sakte pГҐ henne.

«Gå ned i stuen og legg deg hos far og Ulvhild – ta henne i armen du, så han ikke av vanvare klemmer henne; han sover så tungt når han er drukken. Jeg går opp og legger meg her i gamleloftet inatt.»

«Jesus, mor,» sier Kristin, «I fryser ihjel, skal I ligge der – alene også. Og hva tror I far sier når I ikke kommer i seng inatt ?»

В«Han merker det ikke,В» svarte moren, В«han sov nesten da jeg gikk, og imorgen vГҐkner han sent.

В«Det blir sГҐ kaldt for Eder,В» sluttet Kristin; men moren viste henne bort, noe mildere, og lГҐste seg inn i loftet.

Det var like kaldt inne som ute, og halvmГёrkt. Ragnfrid famlet seg vei hen til sengen, rev av seg hodeplagget, lГёste sine sko og krГёp inn mellom skinnene. De isnet henne; det var som ГҐ synke i en snefonn.