Кристин, дочь Лавранса. Венец / Kristin lavransdatter. Книга для чтения на норвежском языке

Varsomt fГёlte han med sine hender over barnets kropp og lemmer.

В«Er det sГҐ ille med barnet mitt, Eirik, at du vet ikke rГҐd, siden du intet sier,В» spurte Ragnfrid dempet.

Presten svarte sakte:

В«Det ser ut som ryggen hennes er ille skadet, Ragnfrid. Jeg vet ikke bedre rГҐd enn vi lar Gud og Sankt Olav rГҐde; jeg kan ikke gjГёre stort her.В»

Moren sa heftig:

«Da får vi be – det vet du vel at Lavrans og jeg vil gi alt du ber om og ikke la noe være uspart, om du kan vinne det av Gud at Ulvhild får bli i live.

В»

«Det ville tykkes meg et jærtegn,» sa presten, «om hun lever og får førligheten sin.»

«Ja er det ikke jærtegn du melder om sent og tidlig – tror du ikke det kan skje et jærtegn med mitt barn,» sa hun som før.

«Det er så,» sier presten, «at jærtegn skjer, men det er ikke alle Gud bønnhører – vi vet ikke hans lønnlige råd. Og tykkes deg ikke at det ville være verst om denne lille vakre møen skulle leve opp lytt eller lam?»

Ragnfrid virret med hodet og skrek sakte:

В«Jeg har mistet sГҐ mange, prest, jeg kan ikke miste henne og.

В»

«Jeg skal gjøre alt jeg kan,» svarte presten, «og be av all min evne. Men du får friste, Ragnfrid, å bære den skjebne som Gud legger på deg.»

Moren kved sakte:

«Ingen har jeg elsket slik av barna mine som denne lille her – skal nu hun og tas fra meg, da tror jeg hjertet mitt brister.»

В«Gud hjelpe deg, Ragnfrid Ivarsdatter,В» sa Sira Eirik og rystet pГҐ hodet.

В«Du vil ikke annet enn true frem viljen din hos Gud med alt du har bedt og fastet. Kan det undre deg det lite har hjulpet.В»

Ragnfrid så trossig på presten og mælte:

В«Jeg har nu skikket bud etter fru Г…shild.В»

В«Ja, du kjenner henne, og ikke jeg,В» sa presten.

В«Jeg kan ikke leve uten Ulvhild,В» sa Ragnfrid som fГёr. В«Vil ikke Gud hjelpe henne, sГҐ sГёker jeg rГҐd hos fru Г…shild eller gir meg djevelen i vold, om han vil hjelpe!В»

Presten sГҐ ut som han ville svare kvast, men sГҐ tok han seg i det.

Han bГёyde seg ned og fГёlte pГҐ den lille syke pikes lemmer igjen:

«Hun er kald om hender og føtter,» sa han. «Vi får legge noen kagger med varmt vann ved henne – og så får dere ikke røre mere på henne, før fru Åshild kommer.»

Kristin lot seg lydlГёst gli overende i benken og lГҐ som hun sov.